Helseforskning handler naturlig nok om helse. Hvorfor blir vi syke, og hvorfor er noen friske? Hva er det som gjĂžr at en celle utvikler seg til en kreftcelle? Og hvorfor er noen typer fysisk aktivitet bedre for hjertet enn andre?
For Ä forske pÄ helsen vÄr har forskere bruk for materiale de kan forske pÄ. Det kan vÊre blodprÞver, svar pÄ spÞrreskjema, informasjon fra pasientjournaler eller genetisk informasjon. Alt slikt materiale kalles helsedata.
Du har sikkert hÞrt at mengden data som er tilgjengelig idag vokser eksponensielt. Aldri har sÄ mye data vÊrt tilgjengelig, og det gjelder ogsÄ helsedata. NÄr man samler store mengder med data kalles det gjerne "big data" eller stordata. Forskning pÄ stordata krever spesielle metoder, men forskning pÄ store helsedata krever i tillegg ekstra hensyn til etikk, juss og sikkerhet.
Forskerne kan fÄ tilgang til helsedata fra store undersÞkelser som HUNT, sykehus og helseregistre. Helsedata er spesielt fordi det er sensitivt, det er personlig og handler om deg og helsen din. Helsedata krever derfor ekstra god beskyttelse og forskning pÄ helsedata fÄr bare skje under spesielle forhold.
I 1984 startet den fÞrste datainnsamlingen i HelseundersÞkelsen i Nord-TrÞndelag (HUNT). Til nÄ har det vÊrt totalt fire innsamlinger der nesten 80 000 har avgitt blodprÞver og nesten 68 000 personer sitt DNA har blitt sekvensert. I tillegg har 120 000 personer samtykket til at deres avidentifiserbare helseopplysninger blir tilgjengelige for forskning.
Det betyr at forskere fÄr bruke helseopplysningene deres under spesielle etiske godkjenninger, men at forskerne aldri kan fÄ vite hvem som er opphav til de ulike helseopplysningene. Med sÄ mye data tilgjengelig har forskere kunnet gjÞre nye oppdagelser innenfor genetikk, psykisk helse og mye mer.